Bli kjent med aluminium

Aluminium utgjør over 8 % av jordskorpen – det er kun grunnstoffene oksygen og silisium som det er mer av. Selv om det finnes mye aluminium i bakken tok det lang tid før vi mennesker oppdaget det. Metallet er nemlig godt kamuflert. I jordskorpa er det blandet sammen med oksygenatomer til noe som kalles aluminiumoksid.

7 fakta du bør vite om aluminium

  • Det er et materiale som kan gjenvinnes nesten uendelig.
  • Aluminium er lett og sterkt på samme tid. Et stykke i aluminium veier kun en tredjedel av stål.
  • Aluminium kan være mykt som i en brusboks og hardt som i en bildør.
  • Sammenlignet med for eksempel kobber, som har blitt brukt av mennesker siden år 5000 f.Kr., er aluminium et ungt metall. Det har nemlig bare vært i menneskets hender i knapt 200 år.
  • Norge er kjent som et land som har mye kunnskap om aluminium.
  • 75 % av all aluminium som noensinne har blitt produsert er fortsatt er i bruk.
  • Aluminium brukes til alt fra matemballasje og elektroniske deler, til bygninger og kjøretøy.

Hvor kommer aluminium fra?

I flere tusen år har vi mennesker kjent til metaller som sølv, gull og jern, mens aluminium ble oppdaget så sent som i 1825. Den første tiden, etter at aluminium ble oppdaget, klarte man kun å rense ut veldig lite om gangen. Derfor ble metallet veldig verdifullt og ettertraktet. Den franske keiseren Napoleon III brukte faktisk servise av aluminium, mens gjestene hans «bare» fikk spise av gullservise. Noen år senere ble det oppdaget en metode for å rense store mengder aluminium fra en leire lignende bergart kalt bauksitt. Da ble det langt lettere å få tak i metallet.

Aluminium som emballasje

I hverdagen bruker vi ofte aluminium til å oppbevare mat og drikke. Verken smak, lukt eller lys slipper gjennom aluminium og derfor holder maten seg veldig godt. På denne måten kan aluminium gjøre at vi kaster mindre mat.

Kjemiske egenskaper

Aluminium er blankt, sterkt og lett. Det kan enkelt formes ved valsing, pressing og trykking. Det lar seg for eksempel valse eller hamre til folier med en tykkelse på kun 0,001 mm. I dag bruker vi derfor metallet i biler, fly og romfartøy. Det gjør fartøyene lette, noe som gjør at de bruker mindre drivstoff.

Hvis du tenner på helt rent aluminium vil det begynne å brenne. Forsøker du å tenne på aluminiumsfolie eller en brusboks av aluminium skjer det ingenting. Det er fordi aluminiumet som ligger helt ytterst har bundet seg til seg oksygen i lufta og har blitt til aluminiumoksid, og det brenner ikke. Derfor er metallet fint å bruke i bygninger og kjøretøy, for da blir det vanskelig for brann å spre seg.

Aluminium leder elektrisitet nesten like godt som kobber og brukes derfor i mange elektriske produkter.

Resirkulering av aluminium

Det fine med aluminium er at det ikke blir ødelagt etter at vi har brukt det. Metallet kan nemlig smeltes om og brukes på nytt nesten i det uendelige. Resirkulering krever mye mindre energi enn å lage aluminium fra bauksitt. Derfor er det viktig at mest mulig av aluminiumen vi bruker blir sendt til resirkulering.

Slik lager Hydro aluminium:

  1. Først må man grave ut bauksitt fra gruver under bakken. Bauksitt er en gråbrun stein som inneholder aluminium. Vi finner mest bauksitt rundt ekvator.
  2. Etter at bauksitten er gravd opp, blir den knust og vasket. Deretter varmes den opp og blandes med lut og kalk. Når dette tørker sitter man igjen med et stoff som heter alumina. Alumina er et hvitt pulver som ligner på mel.
  3. For å gjøre om alumina til aluminium trenger man elektrisitet. Når man legger alumina i saltvann og kobler til strøm, lages det aluminium. Dette kalles for elektrolyse og krever mye elektrisitet. Dette er grunnen til at Norge var tidlig ute med å produsere aluminium. Vi har mye vannkraft som kan brukes til å lage strøm.
  4. Når aluminium kommer ut av elektrolysen er den flytende og veldig varm. Derfor helles den over i store kar før den størkner og transporteres videre som aluminiumsblokker. Fabrikker som lager ting av aluminium, kjøper aluminiumsblokker og smelter det om til produktene de skal lage.

Kompetansemål

Naturfag

bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser

Sentralebegreper

Atom – atomer er bittesmå usynlige byggeklosser. Alt rundt oss er laget av atomer.

Grunnstoff – det finnes mange ulike typer atomer. Alle disse kalles for grunnstoffer.

Bauksitt – en leireaktig bergart som inneholder mye aluminium.

Valse – når man valser aluminium trykker man store blokker tynnere og flatere. Nesten som å kjevle en deig.

Drivstoff – er for eksempel bensin, diesel eller gass.

Resirkulering – betyr at man lager nye ting av brukt aluminium. For å at dette skal være mulig, må vi putte all brukt aluminium i Glass & Metall.